Gå til sidens hovedinnhold

Beitebruk og hyttefolk på Kvamsfjellet

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

(Gudbrandsdølen Dagningen)


Utbygging av hyttefelt i områder der det går dyr på utmarksbeite er en stor utfordring, både for hyttefolk og beitebrukere. Med sunn fornuft og vilje til å tilpasse seg faktiske forhold og respekt for gjeldende regelverk må det likevel være mulig å finne løsninger som på best mulig måte ivaretar interessene både til beitebrukere og hyttefolk.

Dette kan være konflikttema i flere områder der det bygges hytter i utmark, men utviklingen med stadige konflikter på Kvamsfjellet siste året er ikke bra. Tradisjonelt har Kvamsfjellet fungert godt som et allsidig rekreasjonsområde der beitende dyr har vært en vesentlig del av naturopplevelsen for mange. De fleste har også hatt stor forståelse for at når en bygger hytte i et område der det påhviler beiterett, vil det også være beitende dyr der. Misvisende påstander og utsagn tyder på at ikke alle kjenner historien og rettstilstanden på Kvamsfjellet, blant annet i forhold til beitebruk og eierskap og disposisjonsrett til egen grunn.

Det som nå går under betegnelsen Kvamsfjellet var en del av utskiftningen av Kvam Alminding i 1861. Da ble det som ble kalt Kvam sameieskog delt og skiftet mellom skyldsatte bruk i Kvam, dvs. alle selvstendige bruk med allmenningsrett i Kvam Alminding. Det var i første rekke skogen som ble skiftet, mens andre bruksretter som beite og mosetak, som var en omfattende næring på den tiden, ikke ble skiftet. Det innebar at beiteretten fortsatt ble liggende som et uskiftet sameie, og skulle utøves som tidligere av bruk i Kvam som hadde bruksrett i Kvam Alminding. I tillegg til skyldsatte bruk som deltok i utskiftningen i 1861, har en del bruk senere ervervet bruksrett, bl.a. ved deling av bruk, slik at en må anta at de fleste gardsbruk i Kvam som drives som jordbruk også har beiterett på Kvamsfjellet.

Det er viktig å merke seg at allmenningsretten, i dette tilfelle beiteretten, følger bruket og kan ikke skilles fra den jordbrukseiendommen retten tilligger, men når bruk med allmenningsrett deles har begge bruk allmenningsrett såframt begge bruk drives som jordbruk. Det følger av dette, og stadfestet ved dom i Høyesterett, at fradeling av bolig- eller hyttetomter ikke gir beiterett til egen grunn selv om slik rett tilligger hovedbruket. Eventuelle avtaler om frafall av beiterett ved for eksempel salg av bolig – eller hyttetomt er derfor heller ikke gyldig.

Det er også verdt å merke seg at beiteretten kun følger bruk i Kvam, og kan ikke deles eller utøves eller overføres til bruk utenfor Kvam som ikke deltok i utskiftningen i 1861. Dette kan ha betydning for omfanget av beitedyr på Kvamsfjellet.

Beiteretten på Kvamsfjellet har således lange tradisjoner og bygger på rettsprinsipper som ble stadfestet ved utskiftningen for over 150 år siden, prinsipper som har vært praktisert i all tid etter den tid. Beiteretten i utmarka er en ressurs som har hatt og har stor betydning for landbruket i Nord-Fron kommune, og beitende dyr er også viktig for vedlikehold av kulturlandskapet på Kvamsfjellet.

Beiteretten kan heller ikke utløses ved bestemmelser i en kommunalt vedtatt reguleringsplan. Kommunen har derfor begrensede muligheter til å vedta reguleringsbestemmelser som begrenser beiteretten, for eksempel ved å tillate inngjerding av hyttetomter, uten samtykke fra beiterettshaverne. Derfor kan gjerdebestemmelsene i en reguleringsplan kun angi maksgrenser for hva som kan gjerdes inn under forutsetning av samtykke fra beiterettshaverne.

Någjeldende reguleringsplaner for hyttetomter på Kvamsfjellet angir maksgrenser for hva som kan gjerdes inn, under forutsetning av samtykke fra beiterettshaverne. Pr i dag er denne maksgrensen 300 m², i tillegg til tillatt bebygd areal på tomten. Det er forståelig at folk ikke ønsker beitedyr helt inn på dørstokken, men med god planlegging bør en inngjerdet tomt på inntil 500 m², innkl. bebygd areal, gi gode løsninger for de fleste.

Kommunestyret vedtok alt i 2013 å øke arealgrensene for inngjerding av hyttetomter i reguleringsplaner til inntil 300 m², etter en prosess med dialog med både beitebrukere og hyttefolk. I etterkant har kommunen bekreftet at det har vært en få saker, både når det gjelder brudd på gjerdereglene og klager fra beitebrukere på gjerdereglene. Det tyder på at regelverket fungerer på en tilfredsstillende måte for både beitebrukere og hyttefolk.

Beiteretten gjelder for hele Kvamsfjellet og kan ikke rokkes ved. For beitenæringen er det et stort problem at hyttebyggingen er spredt over hele området, så flytting av dyr fra et område til et annet er ingen løsning, og er heller ikke praktisk mulig. Det beitebrukerne kanskje kan bidra med i denne situasjonen, er å prøve og lede flokker med storfe, som nok er det største problemet, til beiteområder utenom de største hyttefeltene.

Kommunen har kanskje ingen plikt å påse at beitebrukernes rettigheter ivaretas, men kommunen har plikt til å føre tilsyn med at bestemmelsene i en reguleringsplan overholdes. En strengere kontroll med at arealgrensen på inntil 300 m² overholdes ville kanskje bidra til å redusere konfliktnivået på Kvamsfjellet.

Mathias Kjæstad, beiterettshaver på Kvamsfjellet