Fylkesmannen har ikke lovhjemmel til å tillate motorvegen bygget i fredningsområdet

FREDNING: Fylkesmannen i Innlandet har ikke hjemmel til å tillate bygging av ny E6 gjennom fredningsområder i Lågendeltaet, skriver innsenderen. Bildet viser Fossekall i Lågen.

FREDNING: Fylkesmannen i Innlandet har ikke hjemmel til å tillate bygging av ny E6 gjennom fredningsområder i Lågendeltaet, skriver innsenderen. Bildet viser Fossekall i Lågen. Foto:

Av
DEL

Leserinnlegg (Gudbrandsdølen Dagningen)
Vi har sett flere eksempler på - blant annet fra Dovrefjell med vedtak om rivning av 150 år gamle setrer og gamle fjellveger - hvilken kraft naturvernet har. Lågendeltaet i Lillehammer, altså utløpet av Gudbrandsdalslågen i Mjøsa har landets strengeste fredningsvern.

Det eneste av dagens E6 som ligger innenfor fredningsområdet, er selve Lillehammer bru (545 m) som ble åpnet i 1984.
Fredninga skjedde i 1990, altså seks år etter at Lillehammer bru ble bygget. Fordi brua var bygget før fredinga skjedde, er det tillatt med motorisert trafikk på brua, men det var nettopp E6-utbygginga gjennom naturområdet som gjorde at man så behov for å stanse mer nedbygging og ødeleggelser av natur. Det er derfor konkretisert i fredningsforskrifta at det ikke er tillatt å bygge veg.

På det Indre Østlandet har vi nemlig bare fire slike særegne elvedeltaer -våtmaktsområder, nemlig Nordre Øyeren, Dokkadeltaet, Åkersvika og Lågendeltaet.

Mange fuglearter er helt avhengige av Lågendeltaet enten i hele eller deler av livsløpet; for overvintring, i hekkesesongen eller når de trekker.
For trekkfugler kan den faste «landingsplassen» som fuglene navigerer etter hele reisen fra India eller Afrika, være helt kritisk. Derfor har fredningsbestemmelsene helt siden fredinga skjedde i 1990, vært strengt overholdt fra Fylkesmannens side, noe grunneiere og brukere av området tyelig har fått merke.

Det er en svært snever adgang til å sette fredningsbestemmelsene til side. I praksis er det en nødventil som skal hindre at fredningsforskrifta ikke stanser tiltak som faktisk gagner fredningas formål, altså å bevare naturområdet. Eksempler kan være forebygging mot flom eller reparasjoner etter flom, som vil kreve motorisert ferdsel.

Det er bare fire grunner til at Fylkesmannen kan gjøre unntak fra fredningsbestemmelsene, nemlig:
1. Formålet med fredningen krever det.
2. Samt for vitenskapelig undersøkelser,.
3. Arbeider av vesentlig samfunnsmessig betydning og
4. i andre særlige tilfeller.
I tillegg er det føyd til at selv om ett eller flere av kravene er oppfylt må tiltaket i tillegg oppfylle kravet om å «ikke stride mot formålet med fredningen».

For å ta det siste først: Bygging av (motor-)veg gjennom fredningsområdet strider åpenbart mot formålet med fredninga. Det står eksplisitt av det er forbudt å bygge veg.

Dessuten er heller ikke vilkår i pkt 1- 4, heller ikke pkt 3; arbeider av vesentlig samfunnsmessig betydning, oppfylt.

For av saksdokumentene (Stortingets Prop. 119 S (2018–2019)) går det faktisk fram at vegprosjektet Moelv- Øyer er forventet å koste 11 319 mill. kr. «har en samfunnsøkonomisk netto nytte beregnet til omlag - 5,9 mrd. 2019-kr».

Altså har Nye Veier AS selv beregnet at motorvegprosjektet ikke bare er verdiløst, men har en gigantisk, negativ verdi for samfunnet på 5,9 milliarder kroner.

Vegprosjektet har ikke «bare» null samfunnsverdi, men sterk NEGATIV samfunnsverdi. Følgelig er ikke bygging av motorveg gjennom reservatet heller «et arbeid av vesentlig samfunnsmessig betydning».

Fylkesmannen har dermed ikke lovhjemmel til å sette til side fredningsbestemmelsene og bygging av veg i fredningsområdet er dermed ulovlig.

Hilde Jorunn Hoven, Senterpartiet, Lillehammer

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags