Hjerkinn – lokalt engasjement har ført fram, tross alt!

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger. (Gudbrandsdølen Dagningen) Onsdag er det markering av slutten på det omfattende naturrestaureringsprosjektet i nedlagte Hjerkinn skytefelt. En lang og svært krevende tilbakeførings- og verneplanprosess er over. Det bør være en gledens dag også for lokaldemokratiet; det sterke lokale engasjement for å bevare deler av vei- og stinettet og de gamle setrene har ført fram. Ingen som har vært en del av prosessen har fått det akkurat slik man ønsket. Som vanlig i saker der brukerinteresser står steilt mot verneinteresser handler det om å finne kompromisser – og om forståelse for at lokale bruksinteresser bidrar til opprettholdelse av levende lokalsamfunn, kulturlandskapet og i neste tur motvirker attgroing.

I forbindelse med opprettelse av Rena skytefelt vedtok Stortinget i 1999 at Hjerkinn skytefelt som ble etablert i 1923, skulle tilbakeføres fullstendig til naturens tilstand. Vedtaket ble ytterligere stadfestet av Stortinget i 2005. Jeg for min del ble som varaordfører i Lesja en del av verneplanprosessen som medlem av kontaktutvalget i 2013. I prosessen satt også mange lokale brukerinteresser som i alle år hadde tilpasset seg storsamfunnets massive bruk av området. Det var helt uforståelig for lokale bruksinteressenter innen landbruk, reiseliv og turisme at alt skulle fjernes og «området tilbakeføres til steinaldernivå» som noen så betegnende sa det.

Et sterkt lokalt engasjement ble hørt av regjeringen med statsråd Tine Sundtoft og statssekretær Lars Andreas Lunde i Klima- og miljødepartementet (Norge) i førersetet. 2. juli 2015 sendte man et brev til Miljødirektoratet og til Fylkesmannen i Oppland som ansvarlig for prosessen, om også å utrede et vernealternativ der de viktigste veiene ble bevart. En stor og viktig seier for lokaldemokratiet.

Som i mange andre prosesser der sterkt motstridende interesser står mot hverandre var det uansett meget krevende. Jeg vil berømme fylkesmannen i Oppland – den gang var Sigurd Tremoen konstituert fylkesmann og prosjektansvarlig Line Andersen – for et forbilledlig arbeid. Imidlertid – det er én ting man bør lære av prosessen.

Da fylkesmannen hadde drevet med denne prosessen i fem år – og etter hvert fått til et kompromiss som alle kunne leve med og hadde rimelig forståelse for – skulle Miljødirektoratet komme med sin innstilling til verneplan. Første forslaget fra direktoratet var så sprikende i forhold til fylkesmannens innstilling at hele prosessen nesten virket forgjeves. Det ble sterke, negative reaksjoner fra lokalt hold. Heldigvis gikk direktoratet tilbake til skrivebordet og endelig innstilling ble noe bedre enn det første. Dersom Miljødirektoratet hadde hatt en observasjonspost i de utallige møtene fylkesmannen hadde hatt gjennom fem år, da hadde man i mye større grad skjønt helheten og hvordan lokal bruk faktisk bygger opp om målet for bærekraftig vern.

Det bør være et krav i fremtidige prosesser at beslutningstakere i forvaltningen er nær berørte parter i slike kompliserte saker – dersom man mener noe med å styrke lokaldemokratiet og bygge ned barrierer mellom klassisk naturvern og moderne bruk-vern-tankegang.

På onsdag overleveres området av Forsvarsbygg. Jeg håper vi alle kan tenke på hva vi fikk til i verneplanprosessen i forhold til utgangspunktet – og at dette blir en gledens dag for lokaldemokratiet. Lokalt engasjement har ført fram – tross alt!

Hanne Alstrup Velure, Lesja, kommunestyrerepr. og sentralstyremedlem i Høyre

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags