Mer kraft og mindre flommer fra sideåer

- I vannkraftlandet Norge kunne og burde vi klart oss bra med bare vannkraft, skriver Jo Heringstad.

- I vannkraftlandet Norge kunne og burde vi klart oss bra med bare vannkraft, skriver Jo Heringstad. Foto:

Av
DEL

leserinnlegg (Gudbrandsdølen Dagningen)  

Ordfører Ole Tvete Muriteigen i Sør-Fron vil bygge småkraftverk ved bratte sideåer, som Fossåa mellom Nørdre og Søre Lia. Han vil regulere fjellvann som Skjervungen og Jetningen; for å skaffe litt vann til kraftproduksjon også vinterstid, og dempe flommer – lokalt og nedover i vassdraget – sommerstid. Han vil regulere også fjelltjønn; for å skaffe trykkvann til tørre jordbruksarealer, i stedet for å pumpe vann opp fra Lågen. Sammen med to andre har han foreslått at «Regional plan for Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag» skal følges opp med slike tiltak.

O.T.M. nevner at det er gitt konsesjon for en utbygging av Fossåa, som vil gi bare 23 GWh med liten andel vinterkraft. Han nevner ikke Gumpen og Vendalsvatnet, som er noe større enn Skjervungen og ligger bare litt lavere. For å få kraftmengde som vil monne – og bra andel vinterkraft, må nok avløpet fra Skjervungen ledes i tunnel mot Gumpen, som da blir hovedmagasin for kraftverk for fallet helt ned til Lågen. Dette vil kreve tunneler som blir relativt dyre nå; men som kan bli lønnsomme med bedre utstyr for fullprofilboring. Derfor bør det være aktuelt å utsette utbygging av Fossåa, til det blir bedre tunnel-teknologi.

I Samlet Plan fra 1984 var det også et prosjekt med navnet Tromsa-Moksa, med enten utbygging sørover til Gillebufjorden i Øyer, som ville gitt 250 GWh, eller utbygging vestover til Losna, som ville gitt ca. 200 GWh. Overføring av sideåa Breia – i tunnel fra inntak langt nord for Tromsa – var relativt dyr prosjektdel.

Da det prosjektet ble planlagt, var bedre mulighet for overføring fra Øver-Åsta, Ner-Åsta og Lyngsåa langt oppe i Åsta-vassdraget utelukket, med vern av det vassdraget i 1973. Da ble Åsta ikke vurdert som flomelv; men 22 år senere «bidro» ekstrem vannføring fra Åsta betydelig til skadeflommen «Vesleofsen» i Glomma. 

Med vern av også Tromsa i 1993, ble også nytt kraftverk bare for Moksa marginalt prosjekt. (To år senere forårsaket Moksa store flomskader i tettstedet Tretten.) Betydelig mulighet for kraftproduksjon øst for Lågen har falt bort, eller er «skuslet bort»: Det trengs mange vindmøller for å erstatte den!

I vannkraftlandet Norge kunne og burde vi klart oss bra med bare vannkraft. At vi nå må «skjemme ut» både kystlandskap og åslandskap med «skoger» av ruvende vindmøller, er konsekvens av populær men for hard nedbremsing av vannkraftutbyggingen!

                                           Jo Heringstad, Ås

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags