Næringslivet må bidra til finansiering av World Cup

SPLEIS: Om Lillehammer fortsatt skal arrangere World Cup mener SV at det er en forutsetning at næringslivet tar en langt større del av regningen, slik at kommunen kan bruke sine penger på velferdstjenester.

SPLEIS: Om Lillehammer fortsatt skal arrangere World Cup mener SV at det er en forutsetning at næringslivet tar en langt større del av regningen, slik at kommunen kan bruke sine penger på velferdstjenester. Foto:

Av
DEL

AKTUELT (Gudbrandsdølen Dagningen)
Kommersielle idrettsarrangement er ikke et fellesgode, det har heller ingen hevdet. Når en bruker begrepet «fellesgodefinansiering» i forbindelse med finansiering av World Cup, er det fordi det er en frivillig ordning som vi ønsker å benytte oss av for at næringslivet skal være med på finansiering av World Cup.

Lillehammer kommune bruker årlig flere millioner for å arrangere World Cup. Det er et stort ønske fra byens innbyggere og politikere om å få andre til å betale for disse arrangementene.
Næringslivet i byen er den som har størst inntjening av disse arrangementene som bidrar med tilreisende og økt kundegrunnlag. Spesielt hotellnæringen har alt å tjene på at det arrangeres World Cup i Lillehammer.
I dag betaler hotellnæringen i byen noe av sine inntekter tilbake til arrangementene i form av en «cash back»-avtale, men det er ikke nok. Andre deler av næringslivet må også være med.
Om Lillehammer fortsatt skal arrangere World Cup mener SV at det er en forutsetning at næringslivet tar en langt større del av regningen, slik at kommunen kan bruke sine penger på velferdstjenester.

I dag finnes det ingen muligheter for kommunene å ilegge en egen skatt eller avgift rettet mot næringslivet for å finansiere slike tiltak. Turistskatt, som er vanlig i mange deler av Europa, der hver og en av oss betaler litt ekstra på det vi kjøper av varer og tjenester for å få finansiert for eksempel løypekjøring, turstier, drift av parkene våre, er heller ikke lovlig i Norge.
Det er uansett ikke meningen å bruke skattesystemet til å finansiere kommersielle vintersportsarrangement.

Det finnes likevel mulighet for at næringslivet kan delta i finansiering av ulike ting på frivillig basis ved at de betaler inn et bidrag (fellesgodeavgift) til et konkret formål. I reiselivsmeldingen er denne ordningen omtalt som «fellesgodefinansiering». Det finnes allerede i dag kommuner som har tatt i bruk denne ordningen for å finansiere diverse fellesgoder.
Fellesgodeavgift er egentlig ingen avgift, men et bidrag fra næringslivet som betales på frivillig basis til et bestemt formål. Siden disse pengene betales på frivillig basis kan det være rom for å bruke denne ordningen til å også finansiere andre ting, selv om det ikke kan anses som et fellesgode. Det ønsker vi å utrede.
At denne avgiften er frivillig og betales til et konkret formål gjør at pengene ikke kan brukes til noe annet enn det bestemte formålet. Når SV og resten av flertallet i Lillehammer nå ønsker å sikre World Cup-arrangementene i byen gjennom «fellesgodefinansiering» er ideen at næringslivet skal betale inn et bidrag for å finansiere disse arrangementene.

Mizanur Rahaman, gruppelder (SV), Lillehammer

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags