(Gudbrandsdølen Dagningen)


Gausdal kommune er på jakt etter mer vann til Skeisområdet (GD 6. juli). Det er visstnok allerede nå i minste laget, særlig om vinteren. Det skal legges snø i bakken før jul, og etter jul kommer hyttefolket i fullt monn, helt til etter påske. Derfor haster det, får vi høre.

Likevel legges det opp til en utbyggingstakt på godt over 100 hytter i året, i flere år framover. Og i tillegg finnes det planer om både nye næringsbygg og blokker.

For å skaffe mer vann til Skei nå, må Gausdal kommune se på muligheten for å regulere fiskevann ved å tappe de ned om vinteren. For å legge snø på Skeikampen før jul, og for å dekke behovet til et stadig økende antall hytter fra jul til påske. Dette gir en sterk inngripen i, og omfordeling av, våre verdier. Både økonomisk og miljømessig. Økonomisk fordi beitebruken kanskje må reguleres. Seterløkker og utmark i nedslagsfeltet risikerer å bli stengt for beite, fiske blir sterkt forringet ved at næringssonen i vannet blir mindre, og gytemuligheter forsvinner. Rekreasjonsverdien går dermed også ned, og det var kanskje nettopp den mange av dem som alt har bygd seg hytte på Skei falt for?

Slik styret i Gausdal Nordfjell SA ser det, er det tre mulige løsninger på vannmangelen på Skei:

1) Pumpe opp vann fra bygda. Der er mye på plass allerede.

2) Å kjøpe ut vann fra Rausjøen. Den er regulert fra før, og den er stor. Hafjell har en lignende avtale med Eidsiva på Reinsvatnet. Vannet betales pr.m3. For å gå for denne løsningen, må det være klarert på forhånd at beitebruken ikke blir forringet eller beskåret.

3) Å bygge bedre inntak, eventuelt flere borehull, på vestsida av Skeikampen, langs Skeiselva eller i hvert enkelt hyttefelt.

Finnes det ingen løsning på vannkilde, finnes det heller ikke rom for flere hyttefelt på Skei. Her må politikerne kjenne sitt ansvar. Ingen nye utbygginger må godkjennes før dette er i orden. Og da går vi for alternativ 1, som er den løsningen vi ser som minst kontroversiell.

Verdiskapningen av hyttefelt er også trukket i tvil i det siste. Bjørn P. Kaltenborn, seniorforsker i NINA (GD 27/5), Morten Aas og Ole Morten Fossli (GD 22/6) og Svenn Arne Lie (GD17/8) hadde alle innlegg under Aktuelt i GD på angitte datoer. Der forundres de over hvorfor mange av de store hyttekommunene har befolkningsnedgang, lave lønninger og svak økonomi. Teoriene er mange, og her er noen av dem:

Utbyggerne sitter igjen med pengene. Kommunen sitter igjen med utgiftene til drift og risiko på sikt. Kommunens faste innvånere sitter igjen med økte utgifter i form av felles betaling av dyre anlegg og dyr drift på fjellet. Ressurseierne sitter igjen med mindre egnede beiter, økt trafikk og forringelse av fiske og natur.

Er det snart nok? Skei er en liten destinasjon, og belastningen blir derfor veldig merkbar for hver nye hytte, leilighetsblokk eller næringsbygg som kommer.

Ivar Steine, for styret i Gausdal Nordfjell SA