(Gudbrandsdølen Dagningen)


Første påskedag faller på første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn. Hadde det bare vært så enkelt.

I motsetning til julen med sine faste datoer, er påsken flyttbar. Første påskedag kan falle på 35 ulike datoer, fra 22. mars til 25. april. Men beregningen er ganske mye mer innviklet enn som så. Reglen går faktisk helt tilbake til kirkemøtet i Nikea i år 325. Men denne måten å tenke på forutsetter at vårjevndøgn er 21. mars. Det stemmer ikke alltid. Og for at denne måten å tenke på skal fungere, må påskedatoen frigjøres fra faktumet at mennesker befinner seg på ulike lengdegrader og at månens banehastighet ikke er konstant. Komplisert altså. Vel, det blir verre.

Vi har to hovedmåter å regne ut når påsken faller. Den julianske og den gregorianske. Den julianske påskeformelen bygger på den julianske kalenderen der ett år er 365 og et kvart døgn. Den julianske påskeformelen bygger så på et system med såkalte gyldentall og søndagsbokstavene A til G, som sammen danner kombinasjoner som ikke gjentar seg før etter 532 år regnet fra skuddåret 608 e.Kr. Om du ikke har falt av ennå, så kan det nevnes at den gregorianske påskeformelen er enda mer komplisert, med en syklus på intet mindre enn 5,7 millioner år.

Skal man se historisk på det blir det enda mer kluss. For i 1583 gikk vestlig kristendom over fra å bruke den julianske til den gregorianske påskeformelen. Bortsett fra Danmark-Norge da, som somlet helt til år 1700. Samtidig, etter anbefaling av den danske astronomen Ole Rømer, valgte Danmark-Norge å følge de astronomiske tidspunktene for vårjevndøgn via meridianen som krysser den svenske øya Ven i Øresund. Danmark-Norge feiret derfor påske med en ukes avvik fra alle andre land et par ganger på 1700-tallet. Kjekt med lokale tilpasninger. Som ekstra påfyll til påskequizformen, kan det nevnes at Rømer også feilberegnet lengden av en rhinsk fot og lagde en egen temperaturskala som ingen lenger bruker.

I år er påsken sen. Sen påske kan gi usikre snøforhold. Og det er ikke til å komme bort fra at det - i alle fall her til lands - er noe mange bryr seg om. I Øyer er nå fjellsiden helt bar for snø. Takket være snøkanoner og preppemaskiner ligger løypene i Hafjell som et hvitt blodårenettverk nedover fjellsiden, klar til å ta imot årets påsketurister.

I år går det bra med skiføret, men det er det ikke sikkert det gjør neste år. Det ville vært økonomisk krise for skidestinasjonene å miste påskeføret, og synd for alle som liker å gå på ski. Påskeskiføret kan kanskje oppleves som en vel norsk problemstilling, men at påsken er flyttbar har innvirkning på mennesker i andre deler av verden også. Blant annet kan det være en utfordring for undervisningsinstitusjoner og hvordan de legger opp semestrene sine.

Jeg har et forslag til løsning: Gi påsken en fast uke! Man skulle kanskje tenke seg at det kunne bli vanskelig å få med paven på å flytte påsken. Men tro det eller ei, det er faktisk ikke paven det står på.

I 1962 innkalte Pave Johannes XXIII til det Andre Vatikankonsil (en sammenkomst av lærde kristne). Paven ville bringe den katolske kirke mer i takt med samtiden, og ett av spørsmålene som ble tatt opp var fastsettelse av en fast søndag for påsken. Vatikanet ble enig om at en fast søndag var en god idé, så lenge andre kristne kirker også gikk med på ideen. Så langt har lite skjedd. En sak for kommunestyret? En må jo begynne et sted? Jeg stemmer for uke 13. Akkurat passe langt fra vinterferien, og akkurat passe langt til sommeren. Og viktigst av alt, mer snøsikkert enn i slutten av april. Paven er med.

Ragne Victoria Kolaas Stauri, lege og spaltist