Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Tirsdag 8. mars fikk formannskapet i Lillehammer presentert en mulighetsstudie om bynær fritidsbebyggelse i et område fra Birkebeinerstadion og sørover lia mellom Sjøsetervegen og Nordsetervegen. Lillehammer-regionen Vekst har tatt initiativet, og grunneiere ser nå muligheten til å utvikle sine eiendommer. Det er deres fulle rett. Vi forventer derimot at kommunen i det videre griper sin forvaltningsrolle, og at politisk ledelse ikke trekker forhastede konklusjoner på et tynt grunnlag. De må heller invitere befolkningen og allmennheten til åpen diskusjon.
Hovedspørsmålet for Lillehammer kommune er ikke om markedet finnes. De fleste som har fulgt hyttemarkedet de senere årene, skjønner at hyttetomter i dette området er attraktive for omsetning. Kommunes hovedansvar er å svare ut hvorfor det eventuelt skal åpnes for fritidsboliger i Birkebeinerlia. Hva skal en slik bynær fritidsbebyggelse gi Lillehammersamfunnet?
Er dette en satsing som i et langsiktig perspektiv vil være det beste utviklingsgrepet for byen, for oss alle, for fellesskapet? Hvordan svarer utbyggingsplanene egentlig ut overordnede politiske målsetninger, inkludert FNs bærekraftsmål, som kommunen har vedtatt skal være førende for samfunnsutviklinga?
Bynær fritidsbebyggelse er ja takk til både bevaring og utvikling
Utmarksarealene rundt en by som Lillehammer er mye verdt for lokalsamfunnet, og allmennhetens interesser er store. Her er det fortsatt dyr på beite. Her er det rike viltressurser og jaktutøvelse. Her er det nærnatur som befolkningen nyter godt av året gjennom. Vi kan snakke timevis om viktigheten av naturopplevelse, og investering i god folkehelse. Er det da riktig å dele slik nærnatur opp, og bygge den ned for besøkende i kalde senger?
Ikke kall bygging av en drabantby i marka for miljøvennlig
Hvilke andre byer med press på arealer velger å selge og privatisere nærnatur til de som ikke bor, ikke arbeider, ikke skatter? Og hvordan vil en hytteutbygging i dette området påvirke varme senger i besøksbyen Lillehammer med sine stolte hoteller det er ønske om å holde liv i?
Hytteparadoksene er mange, og de er i det senere godt og kritisk belyst. GD skal ha honnør for sine reportasjer om virkninger og konsekvenser av hytteutbygging. NRK Innlandet og Avisa Valdres det samme. Sistnevnte gjennom en kritisk dybdeserie på 14 reportasjer. Om hyttemilliarder som forsvinner ut av lokalsamfunnet. Om store arealbeslag og store klimautslipp. Om utmark som krymper. Om kommuner som ikke har tilstrekkelig politisk styring og helhetlig forvaltning. Om hvem vi er, og hvem vi vil være i framtida.
Det aktuelle området i Birkebeinerlia er ikke avsatt til fritidsbebyggelse i kommuneplanens arealdel. Når konklusjonene fra mulighetsstudien nå foreligger, er det derfor ikke tida for å trykke på en startknapp eller for politikerne å tilkjenne sine meninger. Det er tida for å stille spørsmål, sikre grundige tverrfaglige vurderinger, og deretter invitere de mange interesser til åpen debatt.
I øvelsen som administrasjonen må gjøre, er det viktig at ikke bare befolkningen, men også politikerne, kobles tilstrekkelig tett på de mange problemstillinger som må belyses. På denne måten sikres en demokratisk god arealforvaltning der beslutning tas ved neste revisjon av kommuneplanens arealdel i 2023-2024.
Morten Aas, koordinator, Forum for natur og friluftsliv Innlandet