Gå til sidens hovedinnhold

Hytte og beitebruk – beslutninger bør tas lokalt!

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

(Gudbrandsdølen Dagningen)


Norge dekker et stort areal og har relativt få innbyggere som skal forvalte og bruke enorme naturressurser. Økende velferd og mobilitet kan medføre konflikter mellom kryssende interesser, slik det blant annet er tilfelle i noen områder med hytteutbygging og beitebruk. Utmarkskommunenes Sammenslutning USS arbeider for styrket lokaldemokrati. Med økt lokal råderett følger også kommunenes ansvar for å gjøre nødvendige interesseavveininger.

Formålsparagrafen til USS lyder: «USS …. skal søke å styrke det lokale selvstyret i saker om forvaltning av utmark og bedre samspillet mellom hensynet til natur- og miljøvern og lokal næringsutvikling. Arbeidet…. skal skje innenfor de rammer en bærekraftig utvikling og livskraftige lokalsamfunn tilsier».

Av Norges 385.000 kvadratkilometer areal er 97% klassifisert som utmark. 3,5% er jordbruksareal. Totalt er utbyggingsarealet – veier, jordbruks- og industrianlegg, alle boligtyper etc. – på 1,7% av Norges fastland. 0,14% er bebygd med hytter som eies av ca. 500.000 nordmenn. Mange av disse har primærbolig i byene og hytte 1-4 timers reise unna.

Jordbruket er en viktig og høyt prioritert bærebjelke i det norske samfunnet – vi ønsker oss mer ren og lokalprodusert mat, spredt bosetning og ikke minst å bevare vårt unike natur- og kulturlandskap. Avfolkning og attgroing er de to største truslene mot disse målene.

Det særnorske hyttefenomenet har vokst frem det siste århundret. Utviklingen har gått fra enkle småhytter i utmarka til mer konsentrert hytteutbygging i lavlandet – gjerne hyttelandsbyer - med høystandard. Med digitaliseringen øker bruken av hyttene til langt mer enn bare helger og ferier. Hyttefolket omtales stadig mer som deltidsinnbyggere i våre distriktskommuner. I noen kommuner er det hele 3-5 ganger så mange hytter som fastboliger. Hytteutbygging er en viktig bærebjelke i svært mange utmarkskommuner. Det gir arbeid for bygg- og anleggsbransjen, handels- og servicenæringen og er viktig tilleggsnæring for mange bønder, samtidig som det er en viktig faktor i etablering og opprettholdelse av både private og offentlige tjenestetilbud for de fastboende. At nordmenn har fritidsbolig i Norge fremfor i andre land er viktig også for CO2-regnskapet. Og ikke minst er hyttefenomenet en viktig motkraft til fremmedgjøring mellom by og land.

USS arbeider blant annet med rovvilt, motorisert ferdsel i utmark, gjerdeplikt, arealvern, kraftpolitikk, mineraler – og altså hyttepolitikk. USS tar ikke stilling til mer bruk, mer vern eller forrang av ene eller andre bruker- eller næringsinteressen, men er som kommunenes talerør opptatt av å styrke lokaldemokratiet og at flest mulig beslutninger skal tas lokalt, nærmest den som berøres av beslutningen.

Politikk handler om prioriteringer og interesseavveininger og disse må gjøres mest mulig lokalt i et levende lokaldemokrati. Motsatsen til lokal råderett er statlige føringer og retningslinjer. USS arbeider for å begrense disse til å gjelde bare der det er åpenbare nasjonale og globale interesser som må ivaretas. Kryssende interesser finnes overalt. Mellom lokalsamfunn og storsamfunn, mellom kommune og stat, mellom lokalsamfunn og ulike nasjonale særinteresseorganisasjoner – og altså mellom ulike lokale interesser. USS vil at kommunepolitikerne, ikke staten eller andre, skal gjøre de lokale interesseavveiningene!

Hanne Alstrup Velure, leder, Utmarkskommunenes Sammenslutning USS