(Gudbrandsdølen Dagningen)

Hvor store deler av norsk natur bygges ned og påvirkes av dagens fritidsboliger? Vi ser ofte at utbyggingsivrige politikere enten referer til tall plukket ut av lufta, informasjon de ikke vet hvor kommer fra, eller endog prøver seg med en bløff, sannsynligvis i tro på at de ikke blir etter gått i sine påstander. Det klassiske eksemplet er påstanden som stadig gjentas, om at mindre enn 1 prosent av Norge er påvirket av hyttebygging.

Vi vet for lite om dette ganske sammensatte spørsmålet, og det er på tide å tenke i nye baner. For det første er ikke spørsmålet hvor mange kvadratmeter eller kvadratkilometer som båndlegges direkte av det samlede bygningsarealet. La oss si at noen planlegger å bygge forurensende industri eller kanskje et atomkraftverk. Da er det ingen som bryr seg om hvor store bygningene er, det avgjørende blir lokalisering og hvilken risiko dette betyr for omgivelsene. Det er slike spørsmål vi må stille når det gjelder effektene av den galopperende bygging av fritidshus i norsk natur.

Ifølge Statistisk sentralbyrå har vi nå i overkant av 473 000 fritidsboliger i landet, noe som utgjør i overkant av 3000 kvadratkilometer med sammenhengende fritidsbyggområder. Dette tilsvarer omtrent størrelsen på Hardangervidda nasjonalpark eller Østfold fylke. Tallet er basert på det arealet som beslaglegges av bygninger, opparbeidet areal rundt bygningene og øvrig areal mellom bygningene som ofte er sterkt påvirket av inngrep. Tallet tar ingen konsekvenser for omgivelser med i beregningen, og blir dermed meningsløst når vi skal snakke om effekter av hyttebygging. Hva er det så vi mangler?

Bygging av fritidshus forutsetter i dag, nesten uten unntak, mye og tung infrastruktur i form av nye veier, vann, avløp og energi. Ingen har beregnet det samlede omfanget av dette, men det er utvilsomt betydelig ettersom nye hyttefelt ofte ligger i arealer som ikke tidligere er bebygget. Videre må vi kartlegge og regne ut støy og forstyrrelser knyttet både til motorisert og ikke-motorisert ferdsel i større naturområder. Vi vet at for eksempel at villrein fortrenges mange kilometer vekk fra hyttefelt både på grunn av bygningene i seg selv og ferdselen som oppstår i disse områdene.

Les også

Den Herren gir ei hytte, gir han også forstand?

Bruken av fritidsboliger er i all hovedsak basert på bruk av privatbiler som krever veier, forbruk av energi og som gir store klimautslipp. Veksten i hyttebygging brukes for øvrig stadig som et argument for å bygge ut nye motorveier. Trekker vi dette inn i regnestykket er det ikke urimelig å tenke seg at man kan tidoble arealet som endres på grunn av fritidshus. Men det stopper ikke der. Den betydelige lysforurensningen som følger med på lasset har for alvor begynt å gjøre seg gjeldene. Problemet varierer selvfølgelig mye mellom årstider og lokaliteter, men kan utgjøre et stort problem både for de naturlige livsrytmene til arter i naturen og for folks naturopplevelser. Måten det nå bygges på, særlig i fjellet gjør at overdreven og unødvendig bruk av lys kan prege områder i mange mils omkrets av store hyttefelt. Så igjen kan vi sannsynligvis tidoble eller mer effekten av fritidshus på areal, i hvert fall i enkelte områder.

Isolert sett kan disse arealeffektene beregnes, men det sier ikke uten videre noe om de samlede belastningene på miljøet. Bygging av fritidshus skjer i foruroligende grad på stadig nye arealer, noe som resulterer i at landskapet som helhet blir stadig mer fragmentert. Fritidshus er spredt over store deler av norsk utmark, og det er svært få utmarksområder av noe størrelse som ikke er preget av en eller annen grad av hyttebygging, og for så vidt andre arealinngrep. Det fragmenterte landskapet truer i skremmende grad livsbetingelsene til en rekke arter av dyre- og fugleliv.

Les også

Faren er over Øyerfjellet er ikke truet

I en tid med en alvorlig klima- og naturkrise, må vi ta på alvor spørsmålet om hva den enorme veksten i fritidshus samlet sett betyr for miljøet. Ingen har det mer presise svaret ennå, men når vi begynner å summere effektene av direkte nedbygd natur, veier, energitilførsel, klimautslipp, ferdsel og forstyrrelser på dyreliv, støy og visuell forurensning, og reduksjon av leveområder for dyrelivet, så bør svaret føre til drastiske endringer i dagens arealforvaltning og politikk.

I motsetning til hva mange politikere og andre utbyggerinteresser stadig hevder, så har vi ikke mye urørt natur i Norge eller ubegrenset plass i utmarka. Faktum er at mye av Norges natur er markspist av hyttebygging. Vi må ha slutt på at politikere og andre beslutningstagere lener seg på et altfor enkelt og ufullstendig tall om hvordan dette påvirker naturen. Det er ikke slik at mindre enn 1 prosent av landet er preget av hyttebygging. Det reelle tallet ligger sannsynligvis et sted mellom ti og femti prosent. Og da blir erkjennelsen at store deler av landet er preget av et fritidssamfunn som tar lite hensyn til natur og miljø.

Bjørn P. Kaltenborn, seniorforsker Norsk institutt for naturforskning (NINA)