(Gudbrandsdølen Dagningen)


Villreinstammen i Rondane er nå delt i tre delbestander, og forskere har ropt varsku om at reinens arealbruk er halvert siste 60 år. Det pekes på menneskelige inngrep og forstyrrelser. Samtidig som villreinen nylig havnet på Artsdatabankens rødliste er Miljødirektoratets arbeid med kvalitetsnorm nært forestående. Dette er et forskriftsfestet arbeid som skal være retningsgivende for alle myndigheters villreinforvaltning. Trolig kommer kvalitetsnormen med et rødt flagg for deler av Rondane. Snarere enn å nøre i skyld synes det viktigere enn noen gang å rette blikket opp, og fram.

Villreinens tilstand i nevnte fjellområde er avhengig av at offentlige myndigheter sørger for en helhetlig arealforvaltning og besøksforvaltning, og utviser en politisk vilje til å styre mot felles mål. I hovedtrekk er det tre forvaltningsmodeller som må samkjøres for å sikre dette:

1) Miljødirektoratets og Nasjonalparkstyrets forvaltning etter verneforskrift

2) Innlandet fylkeskommune gjennom Regional plan for Rondane og Sølnkletten

3) Kommunenes tradisjonelle forvaltning etter plan- og bygningslov

I lys av kvalitetsnormen for villrein som kommer må vi spørre: Klarer de offentlige myndigheter å løfte blikket og møte hverandre i et felles forvaltningsansvar og samarbeid?

Ved opprettelse av Rondane nasjonalpark, og senere verneområder, ble betydelige arealer i fjellet underlagt en lovmessig forvaltning etter verneforskrift. Nasjonalparkstyret er nå i gang med revidering av forvaltningsplanen for verneområdene. Bevaring av villrein og verneverdier er derimot prisgitt krefter i samfunnsutviklinga som går langt utenfor verneområdets grenser, og miljøforvaltningas myndighet. Av denne grunn bør Innlandet fylkeskommune komme på bana. Det kan de gjøre ved å revitalisere de gode ambisjonene som fulgte Regional plan for Rondane og Sølnkletten, godkjent av Miljødepartementet i 2013.

Regional plan for Rondane og Sølnkletten skal balansere mål om lokal utvikling med nasjonale mål om sikring av villreinens leveområder. Den har sine statiske planretningslinjer for hva som kan tillates av inngrep. Antakelig viktigere enn å revidere planretningslinjene er i første omgang å ta tak i den aktive delen av regional plan, kalt handlingsprogrammet, og starte en prosess med rullering av dette. Her er det ingen grunn til å vente.

Det å sikre årlige møtearenaer og gode samarbeidsformer mellom de svært mange aktørene som er involvert i forvaltninga av dette fjellområdet er viktig. Det dreier seg om å forene den erfaringsbaserte lokalkunnskapen med det som er dokumentert av forskerne. Det dreier seg om å samle brukerinteresser og myndigheter rundt samme bord i tillitsbasert dialog. Og det dreier seg om helt nødvendig koordinering av virkemiddelapparatet. Opprettelse av en regionalt planråd er også tidligere nevnt. Når mulige tiltak for villreinen skal vurderes, eller virkninger av inngrep eller påvirkning, det være seg hytteutbygging, reiselivsvirksomhet og annen næringsetablering, kan nettopp et slikt planråd være formålstjenlig. Noen med stor kraft må derimot dra lasset. Det er vanskelig å se andre enn fylkeskommunen som kan ta denne rollen.

Flyttinga av Gråhøgdbu, som ble erstattet av ny DNT-hytte på Veslefjellet, er et eksempel på et vellykket samarbeid for villreinen i Rondane. Mange av tiltakene som nå kommer, vil antakelig være å legge til rette for attraksjoner og turmål i randsonen til verneområdene. Dette for å skjerme sårbare villreinområder, og samtidig sikre allmennhetens friluftsliv og lokal verdiskapning.

Siden fritidsbruken i Gudbrandsdalen og Østerdalen er stor og stadig økende, er det umulig å se for seg ønsket utvikling for villreinen i Rondane uten et bedre samspill offentlige myndigheter mellom, og en politisk vilje til styring – nasjonalt, regionalt og lokalt. Ved å løfte blikket fra det små kan fylkeskommunen frigjøre ressurser til å samle gode krefter, fasilitere møtepunkter, sørge for politikerinvolvering og samkjøring av virkemiddelapparatet, mot felles mål. Det trenger Rondanes villrein.

Morten Aas, koordinator, Forum for natur og friluftsliv Innlandet