Gå til sidens hovedinnhold

Planleggingsanarki på Nordseter

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

(Gudbrandsdølen Dagningen)

I GD 9. august har Nikolai Winge og Fredrik Holdt, fra selskapet Holth & Winge AS, et innlegg hvor de stiller spørsmål ved Lillehammer kommunes behandling av reguleringsplanen for Sæter 2 og 3 på Nordseter. Videre spørsmål om utgraving av ei myr uten tillatelse. Slik jeg ser det uttaler selskapet seg på et generelt nivå, og det virker ikke som at en har satt seg inn i saken. Jeg er enig i at den er prinsipiell, og fra et rettslig ståsted meget interessant.

Winge/Holth sier helt riktig at den store taperen i saken er naturen, De stiller noen spørsmål til Lillehammer kommunes håndtering og hvorfor en valgte å legge til rette for utbygging i et så sårbart område. Dette er opprinnelig en gammel HV-leir, hvor brakker er blitt revet, og området er blitt omregulert til fritidsbebyggelse med veldig strenge krav i en reguleringsplan fra 2014. En liten del av området er myr.

Her er et utdrag av reguleringsplanen: Alle inngrep skal planlegges og utføres slik at skadevirkningene blir så små som mulig. Eksisterende vegetasjon skal ikke fjernes utover det som er nødvendig for å få ført opp bygninger, opparbeidet ankomstveger, parkeringsplasser, uteområder og etablere løyper/stier. Traseer for vann, avløp og kabler, som ikke kan legges langs veger, skal ryddes og planeres på en slik måte at stedegen vegetasjon kan bli reetablert.

I oktober 2018 fikk planutvalget i Lillehammer en sak som gikk på endring av reguleringsplanen, hvor det ble søkt om å øke fra 5 til 9 tomter, i dette mest sårbare området. Skulle denne økningen kunne skje, måtte det bygges i den ovenfor nevnte myra. Planutvalget sa nei til dette, og satte den siste omsøkte utbyggingen på vent inntil en planlagt områdeplan for Nordseter er ferdig. Det ville naturligvis ikke ha blitt gitt gravetillatelse om det hadde blitt søkt om det. Når det likevel er blitt gravet ulovlig, er kommunen blitt fratatt muligheten for å ilegge det enn kaller et bygge- og delingsforbud. En utbygger har dermed lagt opp til et planleggingsmessig anarki.

Holth og Winge sier at reguleringsplanen ikke burde vært vedtatt. Jeg er enig i at myra det her er snakk om, ikke burde vært med i planen. Det var også intensjonen med vedtaket i 2018. Den kommende områdeplanen vil nettopp ha viktigheten av myrers betydning og funksjon som et viktig tema.

Når en utbygger unnlater å innhente nødvendige tillatelser, og setter i gang å grave ut ei myr, er dette svært alvorlig. Det er stikk i strid med vår kunnskap om myrers bl.a. klimamessige betydning. Det er nå gravd ut et område på ca. 300-400 m2 som er 5 meter dypt. Vannet fra myra er grøftet bort i en bekk som er blitt til en liten elv. Alt dette er gjort uten noen form for tillatelse.

Det var i fjor høst kjørt fram sprengstein, som det tydeligvis var tenkt å fylle igjen myrhullet med. Særlig verre kan det ikke bli. Intensjonen til grunneier/utbygger var selvfølgelig å drenere myra med alle de følger dette har.

Holth & Winge kan ikke mene at det er riktig å grave først og så håpe på tilgivelse etterpå. Statsforvalteren i Innlandet, Knut Storberget, har redusert gebyrene Lillehammer kommune påla utbyggere og grunneier til et minimum. Jeg håper ikke det er en ny praksis fra Statsforvalteren at en kan gjøre så alvorlige naturinngrep og deretter slippe unna med bøter, som er mindre enn et advokatsalær. Her burde Statsforvalteren i Innlandet benyttet anledningen til virkelig å markere seg i kampen mot alvorlige og ulovlige naturinngrep!

Terje Rønning, Lillehammer, vaqraordfører og kandidat for Venstre til stortingsvalget

Tilliten til systemet reduseres i takt med reduksjonen av verdifull natur