Gå til sidens hovedinnhold

Vaskemaskin på hytta høres for noen av oss nesten vulgært ut

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

(Gudbrandsdølen Dagningen)

Torsdag denne uka skal kommunestyret behandle Kommunedelplan for Skei og Hovedplan for vann og avløp. Sporløs ferdsel henger høyt for friluftsfolk. Det kan være snakk om å viske ut spor etter en bålplass, eller å brenne opp noen ark med dopapir. Det er lite som er sporløst ved dagens hytteutbygging. Er det ikke paradoksalt at noen som har stort hjerte for norsk natur, kan være villige til å betale store summer for ei hytte som gir unødvendig inngrep i naturen?

Det er ikke vanskelig å forstå at det for en gårdsdrift med trang økonomi er kjærkomment å kunne selge hyttetomter. Det er heller ikke vanskelig å forstå at alt som kan gi aktivitet og inntekt er kjærkomment for en kommune med trang økonomi. Men to feil gir ikke en rett. La oss heller jobbe for en sunn kommuneøkonomi og en landbrukspolitikk som gir god dyrevelferd, trygg mat fra lokale ressurser samtidig som bonden får en lønn til å leve av.

Hvordan har det seg at en snakker om at Skei trenger mer vann, hvorpå Sjøsetervatn er en foreslått kilde? Hvorfor snur en det ikke på hodet og konstaterer at Skei må greie seg med det vannet som der er tilgjengelig og disponere det klokt? Å forvente og ha vann til oppvaskmaskin, dusj flere ganger om dagen og vaskemaskin på hytta høres for noen av oss nesten vulgært ut. Det er noe ganske annet enn ei enkel jaktbu, eller ei enkel seter, hvor en er takknemlig for å ha en vannkilde i gangavstand.

Det er ikke god ressursbruk å ha flere romslige boliger hvor minst en av de til enhver tid står tom. 4-åringen i huset ser på Planetpatruljen. Hva vil generasjon miljøpatrulje tenke om tillatelsene som er blitt gitt i forbindelse med hytteutbygging når de selv blir voksne? Og med delingsøkonomi på frammasj - vil det å legge så mye kapital i et fast feriested som så mange dager i året står tomt være interessant for kommende generasjoner?

Vi har så mye natur i Norge, sier noen. Et hyttefelt fra eller til spiller ingen rolle, sier noen. Argumentene er ikke så ulike det en hører i intervju med lokale som brenner regnskog, som vi som nasjon ikke nøler med å fordømme. Norsk natur er også viktig, og spises også opp. Det er som å spise en elefant - en bit om gangen. Om en trenger enkel tilgang til fjellet, kan jeg heller anbefale å flytte til Gausdal. Det er riktig så fint å bo her.

Naturen har en egenverdi, naturen er en del av oss, og naturen er vårt livsgrunnlag. Dag O. Hessen skriver i boka si «Verden på vippepunktet» at det viktigste er ikke å restaurere naturen, men å la være å ødelegge den. Vi må leve i balanse med naturen, vi kan ikke bruke den opp. MDG vil skape et samfunn hvor vi har gode liv uten at vi ødelegger for andre. I MDGs nye program står følgende: «Kun tillate hyttebygging innenfor allerede utbygde områder og innføre en nasjonal maksgrense for hyttestørrelse. Infrastruktur som vann, strøm, kloakk og vei skal ikke tillates bygget til hytteområder hvor dette ville kreve nye, skadelige naturinngrep, eller gå på bekostning av viktig beitemark.»

En skal ikke plage andre, en skal være grei og snill, sier Kardemommeloven. Forøvrig kan en gjøre som en vil. Ytterligere inngrep på Skei vil være til plage for både eksisterende og framtidige generasjoner. Det være seg for beitedyr, jakt, fiske, rekreasjon, og så mye, mye mer.

Guro Flugon Aase, Gausdal MDG

Er fjellet fullt før det renner over?

Kommunene må samarbeide om å ta vare på fjellet
Det er åpenbart riktig å se Gålå, Kvitfjell og Skei i sammenheng
Den bærekraftige hyttekommunen
Lenge leve seterdrifta