Gå til sidens hovedinnhold

Vi trenger en nasjonal politikk for utbygging av fritidsboliger

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

(Gudbrandsdølen Dagningen)

I fjor sommer publiserte Institutt for by- og regionforskning (NIBR) en rapport om utbyggingen av fritidsboliger i Norge. Den sier at utbyggingen har store negative klimavirkninger.
- Moderne fritidsboliger er ofte godt over 100 m2 med høy standard. Dette gir et høyt energi- og materialforbruk.
- Disse brukes ofte med hyppige reiser med bil til og fra.
- Fritidsboligene er knyttet til en aktivitetsbasert livsstil i såkalte opplevelsesbaserte anlegg.
- Alt dette er ikke klimavennlig.

Moderne utbygging av fritidsboliger skiller seg derfor fra en tradisjonell og mer klimavennlig hyttelivsstil, som for det meste har vært preget av ski- og fotturer, fisking og bærturer. Dermed har det paradoks oppstått at mens bylivet, iallfall i større byer, er blitt mer klimavennlig er livet med fritidsboliger blitt det motsatte. Rapporten fra NIBR etterlyser en felles nasjonal politikk for utbygging av fritidsboliger. I innlandet, er dette svært aktuelt. I de siste årene har det her vært en svært rask vekst i utbyggingen av slike boliger. Som eksempler kan nevnes Kvitfjell, Beitostølen, Skei, Hafjell, Sjusjøen og Trysil.

I Norge er det nå vel 444.000 fritidsboliger (SSB). Mange fjellkommuner i Sør-Norge har hver fra vel 5000 til over 7000 slike boligene. Flest er det i Ringsaker med vel 7200. Fra 1983 til nå, er gjennomsnittsstørrelsen på fritidsboligene økt fra 63 m2 til 90 m2. Dette er uttrykk for hvor ressurs-, areal- og kapitalkrevende fritidsboligene er blitt. Bare av den grunn er det viktig at det tenkes nytt om behovet for en nasjonal politikk på dette området

I 2019 kom en rapport fra FNs naturpanel om tilstanden for artsmangfoldet i verden. Den konkluderer med at vi står overfor det største naturtapet i menneskets historie. Èn million arter står i fare for å dø ut. Lille Norge har en variert natur som det er viktig å ta vare på. Dette legger et stort ansvar på utbyggere, grunneiere, entrepenører og kommuner for hvordan utbyggingen av fritidsboliger foregår.

For Venstre i Oppland er det viktig med nasjonale regler for dette. Disse må nedfelles i en nasjonal utredning, som igjen kan munne ut i vedtak i det nye Stortinget. Mye tyder på at det vil bli et økt antall representanter fra det som nå kalles miljøpartiene. Disse bør kunne stå fremst i arbeidet for nasjonale regler. Utbygging av fritidsboliger må legge mer vekt på klimahensyn og mangfoldet i naturen. Selvsyn viser at i mange utbyggingsområder meies nå skogen ned og vegetasjonsgrunnlaget endevendes. Dette er et overgrep mot livet og naturmangfoldet i naturen! I tillegg til å behandle naturen bedre, må arealbruken til fritidsboliger reduseres. Det må lages Nasjonale arealplaner som gir en helhetlig oversikt over hvor utbygging kan og ikke kan skje. Nasjonale føringer vil kunne gi kommunene retningslinjer for en mer klima- og arealvennlig utbygging. Slik det nå er, er det ikke engang i nabokommuner regionale planer for samordning av utbygginger. Situasjonen i Lillehammer, Øyer og Ringsaker er eksempel på dette.

I 2013 ble bruken av plan- og bygningsloven (pbl.) flyttet fra Miljø- til Kommunaldepartementet. Dette kan ha gitt kommuner mulighet for å legge mindre vekt på klima- og naturhensyn. Hensynet til kommunalt selvstyre er blitt viktigst. Men forvaltningen av norsk natur er altfor viktig til bare å bli foretatt i enkeltkommuner. Nasjonale miljømyndigheter må ivareta en nasjonal helhet.

Dette er viktig for Venstre i en tid preget av en klima- og naturkrise.

Stine Hansen, stortingskandidat for Venstre i Oppland
Arne Chr. Stryken, Lillehammer Venstre