Gå til sidens hovedinnhold

Viktig med områderegulering av Nordseter

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

(Gudbrandsdølen Dagningen)

Lillehammer-fjellet, inkludert Nordseter, er viktig for utøvelse av et enkelt friluftsliv med en moderat tilrettelegging av løyper og stier. En kommuneplan for fysisk aktivitet og naturopplevelse i Lillehammer, for perioden 2014-2017, sier at det er viktig å legge til rette for å oppleve stillhet og ro. Om Gropmarka sier planen at tilrettelegging for friluftsliv må skje på en skånsom måte med færrest mulig naturinngrep. Det må være en restriktiv holdning til nye tiltak som barmarkspreparering for skiløyper, stier og sykkeltraseer.

Det foreligger nå et Planprogram for områderegulering av Nordseter, som har vært ute på en første høring. En viktig side med planprogrammet, er å avklare kriterier for å fastsette en markagrense og fjellgrense basert på en analyse av fortetting, vekstretning og viktige natur- og friluftsområder. Ennå mangler det en helhetlig strategi og overordnet plan for Nordseter-området og Gropmarka. Planprogrammet og en etterfølgende regulering må bidra til dette.

I de siste årene har det skjedd en forholdsvis omfattende utbygging av fritidshus i Nordseter-området. Det gjelder Trondsmyra, Høgfjellia, Sandbakken, Heståsen på grensen til Ringsaker og de tre feltene Sæter I, II og III. Deler av de tre sistnevnte ligger nær Grøtåsen og Gropmarka i retning Abbor-Akksjøen. Det er viktig at områder for fritidshus ikke går videre i den retningen. Sæter III må være det siste mot Gropmarka. Grøtåshaugen må stå som en grønn barriere mot fritidsboliger og lysforurensning fra Nordseter.

Det er ingen direkte sammenheng mellom en regulering i Nordseter-området og en eventuell framtidig interkommunal plan for fjellområdene i Ringsaker, Lillehammer og Øyer. Det har i mange år, iallfall fra Lillehammers side, vært fremmet forslag om å utarbeide en felles plan og regulering for de sammenhengende fjellområdene i de tre kommunene. Indirekte kan en områderegulering av Nordseter bli et eksempel for de to nabokommunene når det gjelder å fastsettes fjellgrenser og markagrenser. Slike grenser vil være en viktig del av en felles plan.

Den nevnte utbyggingen av fritidshus i Nordseter-området har aktualisert nødvendigheten av å avklare arealbruken og planprogrammet er uttrykk for dette. Det har tre alternativer:

Det første er et såkalt O-alternativ som betyr en videreføring av dagens situasjon i planområdet, uten områderegulering. Det må sees som uaktuelt når hensikten er å foreta en regulering.

Alternativ 1 legger opp til fortetting fortrinnsvis innenfor bebygde områder på Nordseter. Planområdet har et begrenset arealmessig omfang. Utenfor det ligger et naturområde som strekker seg fra Høgfjellia til feltet Heståsen ved Ringsaker grense. Dette er viktig for viltet, både som leveområde og trekkvei mot fjellet og lavereliggende skogsområder.

Alternativ 2 strekker planområdet helt til Ringsaker grense. Utbygging mellom Høgfjellia og Heståsen kan føre til at naturområdet mot Sjusjøen kan bli «tettet igjen» med bebyggelse, slik at Nordseter og Sjusjøen kan komme til å vokse sammen. Dersom det skjer vil det kunne svekke Nordseters identitet som selvstendig område.

Nil støtter alternativ 1.

Fjellgrensen går i planprogrammet langt ovenfor Kaussetra. Dette er for langt opp mot fjellterrenget og stier innover fjellet. Grensen mot fjellet må derfor settes like ovenfor Kaussetra og videre mot Ringsaker grense like ovenfor Høgfjellia og Heståsen.

Planprogrammet foreslår en utredning/analyse av Nordseter som framtidig destinasjon og mulighet som reisemål for nye markeder. NiL er skeptisk til å gjøre Nordseter til et område med en ikke ubetydelig utbygging av servicetilbud i mange næringer. Dette kan komme i konflikt med bærekraftsperspektivet og opplevelseskvaliteter for dagens fastboende og fritidshusbeboere.

Arne Chr. Stryken, Terje Onshus og Kjersti Swensen, Naturvernforbundet i Lillehammer (Nil)